Month: July 2014

Jeg har tidligere skrevet litt om hvordan USA var tidlig ute med standardisering innen varehandel. I dette innlegget tenkte jeg å gi en “kortversjon” av historien om standardisering i norsk dagligvaresektor, nevne de viktigste elementene i standardene som brukes i dag, samt noe informasjon om aktørene bak. Allerede i 1973 vedtok en gruppe amerikanske industriledere en standard for produktidentifikasjon basert på bruk av strekkoder. Som følge av dette ble Uniform Code Council (UCC) etablert. I 1977 var det Europa sin tur, og European Article Numbering Association (EAN) ble stiftet med 12 medlemsland, deriblant Norge. I 2005 slo UCC og EAN seg sammen og tok navnet GS1 (Global Standards One). GS1 har i dag kontorer i 111 land og standardene benyttes i over 150 land rundt omkring i verden.

GS1 i Norge

I 1978 ble Norsk Varekodeforening (senere EAN Norge, nå GS1 Norway) stiftet. Den første abonnenten i Norge, Kongsfoss Fabrikker AS, ble registrert i desember 1979. I dag har GS1 Norway over 5.000 abonnenter i forskjellige bransjer. Formålet med etableringen av Norsk Varekodeforening var (som det fremgår av navnet) å merke varer. På slutten av 70-tallet tok den første norske butikken i bruk skanningsutstyr, men i begynnelsen var det et begrenset utvalg varer som var merket med strekkoder. Dette endret seg kraftig i løpet av 80-tallet. Man innså da at skanning av varer bidro til en rekke positive effekter, eksempelvis informasjon om hva som ble solgt, hvor og når, mao varedata ble fanget opp på en raskere og mer effektiv måte. På 90-tallet endret fokuset seg fra merking til EDI og elektronisk handel.

Idag utvikler, vedlikeholder og tilbyr GS1 standarder for effektiv vare- og informasjonsflyt mellom handelspartnere verden over, og forvalter standarder for informasjonsflyt, vareflyt, identifisering, merking og elektronisk handel.

Identifikasjon og merking av produkter – GTIN

Når det gjelder dagligvare i Norge er standardene for artikkelnummer sentrale: Hovedstandardene for artikkelnummer er:

• EAN/UCC 128 nå kjent som GS1-128
• EAN-13 nå kjent som GTIN-13
• EAN-14 nå kjent som GTIN-14.

GTIN, Global Trade Identification Number, er en samlebetegnelse på GS1s ulike nummersystemer for artikkel-identifisering.

Elektroniske Produkt Data, EPD-basen

I Norge ble det etterhvert etablert en produktdatabase, kjent som EPD-basen, for informasjonsutveksling av artikkeldata (masterdata) i dagligvarebransjen, servicehandel og HoReCa i Norge. Standardisert informasjon om varer som selges gjennom de ulike kjedene i bransjen registreres i EPD-basen av leverandørene. Informasjonen valideres og kvalitetssikres før den gjøres tilgjengelig for kjedene. EPD-basen driftes av Tradesolution AS.

Identifikasjon av lokasjoner – GLN

Global Location Number (GLN) er et globalt nummersystem for identifikasjon av juridiske enheter og fysiske lokasjoner. Eksempel på fysiske lokasjoner er lager, hentested og leveringsadresse. GLN er et 13-sifret nummer som inneholder landprefiks, serienummer og kontrollsiffe I Norge benyttes GLN til meldingsutveksling i elektronisk handel (EDI/XML) for å identifisere aktører og deres roller som avsender, mottaker, kjøper, selger, bestiller, fakturamottaker, leveringssted etc. GLN er også i aktiv bruk på en rekke andre områder som for eksempel elektroniske innkjøpsportaler, bonus- og avregningssystemer og sporbarhet.

Globale lokasjoner, GLN-basen

I Norge ble det også etablert et sentralt register, GLN-basen, som kan brukes for å søke opp informasjon om registrerte GLN-nummer. GLN basen driftes av Tradesolution AS.

Hvem andre enn GS1?

GS1 tilbyr standardene nevnt, men hvem er det GS1 som bestemmer hva dagligvarebransjen skal gjøre? Selvsagt ikke. Det er dagligvarebransjen i Norge gjennom Dagligvareleverandørenes forening (DLF) og i senere tid, Dagligvarehandelens Miljøforum (DMF), som er blitt enige om standardene for merking og elektronisk informasjonsutveksling i Norge. Hovedmålene med standardiseringen er:

• Effektiv vareflyt fra produsent og fram til forbruker
• Sporbarhet gjennom verdikjeden (bl a Matloven og EU Regulativ No.178/2002 som regulerer matsikkerhet)

Sentral i dagens standardiseringskonsept er eksempelvis merking av hver enkelt pall med varer med unik SSCC-kode. Denne koden er en nøkkel i den elektroniske pakkseddelen og kobles til informasjon på linjenivå om hvilke GTIN som pallen består av, antall distribusjonsforpakninger (d-pak) og batch/lot-nummer og eventuelt best-før-dato. Figuren nedenfor illustrerer hvordan dette henger sammen i en forsyningskjede.

(Kilde: GS1 Global Traceability Standards)

Dagligvarebransjen i Norge er blitt enige om at effektivisering og sporing best kan oppnås gjennom følgende tiltak (informasjonen i de tre punktene under er hentet fra STAND sine hjemmesider):

• Synkronisering av produktinformasjon mellom de ulike leddene i verdikjedene. Hensikten er at alle aktørene skal sitte med korrekt og sammenfallende produktinformasjon om produktene. Mellom leverandør og kjede benyttes EPD-basen for innhenting, kvalitetssikring og distribusjon av produktinformasjon.
• Elektronisk handel mellom aktørene. Hensikten er å redusere manuelle operasjoner og redusere ledetiden i verdikjeden. Leverandørene og kjedene ble på midten av 1990 tallet enige om en felles EDI-standard – DEDIP2 – for de elektroniske handelsmeldingene som de utveksler seg imellom. De mest brukte DEDIP2-meldingene er ordre, ordrebekreftelse, pakkseddel og faktura. Det er også blitt utviklet XML versjoner av DEDIP2 meldingene.
• Standardisert merking av ytteremballasje. Hensikten er å bidra til raskere og mer effektiv forsendelse, distribusjon og varemottak av produktene. Et felles merkingskonsept for dagligvarebransjen ble introdusert på slutten av 1990-tallet og betegnes i dag som GS1-128.

Arbeidet med forvaltning og utvikling av hvordan GS1 standardene skal benyttes er i dag lagt til Standardiseringsutvalget for Norsk Dagligvarebransje (STAND) som da representerer handelen gjennom DagligvarehandelensMiljø- og Emballasjeforum (DMF) og industrien gjennom Dagligvareleverandørenes Forening (DLF)   Standardiseringsutvalget for NorskDagligvarebransje (STAND) er etablert av aktørene i bransjen og er ansvarlig for å utarbeide og overvåke nødvendige løsninger og tiltak som bidrar til effektivisering, rasjonalisering og optimalisering av varestrømmen, samt å sørge for at disse blir satt ut i livet.  Dette gjelder alle forhold som berører vareflytens logistikk (data, databaser, informasjon, produkter/varer, merking med GS1 sine standarder, emballasje, paller, transport, sporing etc).   Bruken av GS1 standarder i dagligvarebransjen er sånn sett et middel for å nå målet om effektivisering og kostnadsreduksjoner i verdikjeden fra produsent frem til forbruker.