I et innlegg i Dagens Medisin om nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste, uttaler Legeforeningen at de ønsker journalløsninger basert på krav til felles arkitektur, åpne standarder og grensesnitt. I konseptvalgutredning for nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste som Direktoratet for e-helse har utarbeidet, er det ikke eksplisitt beskrevet for det anbefalte “Konsept 7” hvilke åpne standarder en nasjonal journalløsning med helhetlig samhandling vil bli basert på.
Dersom man ønsker at Norge skal bli best på e-helse, og man ønsker å få frem en norsk e-helse-industri som skal kunne lykkes utenfor Norge, mener jeg at man må se til internasjonale standarder for interoperabilitet og samhandling. Da er det GS1, DICOM, Health Level 7 (HL7), ebXML og Integrating the Healthcare Enterprise (IHE) som bør gjelde.
Derfor er det positivt at Direktoratet for e-helse allerede er i gang med prosjekt for nasjonal dokumentdeling basert på profilene IHE XCA og IHE XDS.b som igjen er basert på standarden Ebxml 3.0 reg/rep. Ved at norske helseaktører enes om krav til samhandling mellom løsninger basert på bl.a denne internasjonale standarden vil bidra til å redusere kostnad og risiko for gjennomføring av nasjonal dokumentdeling på tvers av virksomheter og omsorgsnivå. Ved å basere seg på velprøvde standarder bidrar myndigheter og aktørene i helsesektoren til å skape forutsigbarhet og like spilleregler for leverandører av e-helse-løsninger i markedet.
XDS står for Cross-Enterprise Document Sharing. Virksomheter som samarbeider om XDS-basert dokumentdeling inngår i det vi kaller et samarbeidsområde. XDS er altså en profil for deling av dokument på tvers av virksomheter. I henhold til denne profilen er det overordnet to sentrale trinn for å dele dokumenter:
- Først gjør brukeren søk i et XDS dokumentregister med strukturerte metadata om tilgjengelige dokument om pasienten. Søket returnerer en liste over dokumenter om pasienten som er tilgjengelig for brukeren.
- Deretter velger brukeren fra søkeresultatet hvilket dokument som ønskes vist og dette gjøres tilgjengelig fra XDS arkivet der dokumentet er lagret.
Søket som gjøres i XDS dokumentregisteret må ikke forveksles med et vilkårlig “web-søk”: De strukturerte metadataene i XDS dokumentregisteret sørger for at søk etter journaldokument ikke skal resultere i falske negativer (se avsnitt 2.1 på side 9 her).
Selv om man snakker om dokumentdeling er ikke dette ensbetydende med ustrukturerte PDF dokumenter. Strukturerte kliniske dokument kan også deles, eksempelvis HL7 CDA, HL7 FHIR (eller til og med KITH XML). Deling av strukturerte dokument krever at disse følger en standard slik at de kan vises av systemet som viser dokumentet, eksempelvis Kjernejournal.
Mens IHE XDS.b er basert på en en eldre og velprøvd teknologi, (Ebxml 3.0 , SOAP), fornyer IHE sammen med HL7 standarden gjennom å lage HL7 FHIR profiler som er basert på mer moderne arkitektur (REST).
En annen fordel med å basere seg på profiler fra IHE er at de i tillegg til å beskrive en profil for dokumentdeling, også beskriver tilhørende profiler for sikkerhet, tilgangsstyring og logging som gjør det enklere å sette sammen et helhetlig arkitektur og design som ivaretar mer enn kun det funksjonelle behovet for dokumentdeling isolert sett. Det finnes for eksempel IHE profiler som beskriver hvordan innsynslogging skal gjøres, håndtering av fullmakter, tilgangsstyring med attributtbasert tilgangskontroll, mønster for føderert sikkerhet m.m
Er det norske e-helse-markedet stort nok til å finansiere utvikling og innovasjon av e-helse-systemer som ikke kan benyttes utenfor Norge? Jeg tror svaret på dette er nei, og at både myndigheter og kunder har ansvar for å øke konkurransedyktigheten til norske leverandører gjennom å stille krav til interoperabilitet basert på anerkjente internasjonale standarder. Både helsesektoren og dets leverandører bør involvere seg aktivt i arbeid med internasjonale standarder slik at disse videreutvikles kontinuerlig i tråd med behovene: En standard skal tjene brukerne av standarden, og ikke omvendt.
Organisasjonen IHE verifiserer leverandører av e-helse-løsninger opp mot sine profiler gjennom deltagelse på såkalte Connectathons. Per i dag er det ihvertfall to tilbydere av journalløsninger i Norge som har verifisert løsningene sine på et IHE Connectathon (kanskje flere?). Dette er Cerner og gjenværende tilbyder til Helseplattformen, Epic (Mao vil en fremtidig Helseplattform basert på Epic trolig kunne dele dokumenter med Kjernejournal og andre kompatible løsninger i norsk helsesektor “out-of-the-box”).
Direktoratet for e-helse og aktører i sektoren satser på standardisert interoperabilitet, og åpner med dette for en utvikling som vil:
- forenkle veien til EIEJ,
- øke relevans og konkurransekraft for norske e-helse-leverandører, og
- unngår innlåsing til proprietære løsninger.
Samhandling, integrasjon og standardisering 