“HIMMS, HL7 og IHE slår seg sammen”, lød det i en pressemelding 27 januar. Ja, det er vel ikke slik at disse organisasjonene slår seg sammen, men pressemeldingen annonserte at HIMMS, IHE og HL7 danner et globalt konsortium for å bidra til å øke samhandlingsevne (interoperabilitet) innen e-helse.
Man ønsker å øke tempoet på hvor fort nye API-baserte standarder tas i bruk, samtidig som at dette gjøres på en effektiv og koordinert måte. Effekten man ønsker å oppnå med dette er å øke kvalitet og redusere kostnader for helsesystem rundt om i verden.
Konsortiumet ønsker å legge enda bedre til rette for at nasjonale myndigheter, helseorganisasjoner og andre interessenter tar i bruk moderne standarder som HL7 FHIR, men da med oppdaterte implementeringsveiledere fra IHE som sier eksakt hvordan standardene skal brukes innenfor et gitt område.
Det ser nå ut til å være en gryende erkjennelse både her og der av at det kanskje ikke er tilstrekkelig ‘bare’ å utvikle en åpen og fleksibel standard som HL7 FHIR dersom hensikten er å dekke behov for interoperabilitet og samhandling innen helse.
I et forslag til veikart for internasjonal helse-it standardisering som er utarbeidet til World Economic Forum av flere toneangivende aktører, pekes det på at en felles hindring for å skape lærende, verdibaserte helsesystem er utfordringen med tilgang til, og bruk av, data med høy kvalitet.
Figur1 – Five levers to drive convergence in open industry standards for informatics standards that will increase value in healthcare. Kilde: World Economic Forum
Forslaget til veikart peker på at verdens helsesystemer har en utfordring med verdien av helsehjelp som ytes samtidig med at utgiftssiden fortsetter å øke til nivåer som på sikt ikke vil være bærekraftig:
- Veksten i utgifter til helse stiger 1.5 ganger raskere enn BNP.
- Det utføres unødvendige behandlinger og prosedyrer
- Mange populasjoner har dårlige prognoser, selv for sykdommer som kan forebygges og behandles, og til og med i utviklede land.
- Dårlige prognoser fører til i unødvendig død, lidelse, skader og medisinsk behandling hvert år.
De hevder videre at det som forverrer problemene beskrevet i punktene over er at helsesystemene rundt om i verden ikke har de “feedback-loopene” de trenger for egen evaluering, kontinuerlig forbedring, og sikring av at rett pasient mottar rett behandling til rett tid.
Jeg overlater til andre å vurdere eller drøfte gyldigheten av problembeskrivelsen i punktene over. Det som fanget oppmerksomheten min var følgende utsagn:
“Many new technologies, such as HL7 FHIR, show great potential to improve the sharing and use of data. But if these open technologies and standards develop in an uncoordinated, ad hoc manner, it will be even more difficult to harmonize them after they have been widely implemented.”
Påstanden her er faktisk at utviklingen av standarder som HL7 FHIR uten koordinering og styring, vil kunne skape store utfordringer for senere harmonisering. Det veikartet handler om er at:
“[…the] global health sector urgently needs to align on the vision and strategy for open industry standards to enable person-centric, learning health systems, before this window of opportunity passes”
“To truly enable value-based health systems…data will have to be FAIR (Findable, Accessible, Interoperable, and Reusable).”
Når jeg ser på alle HL7 FHIR profilene på Simplifier kan man jo lure på hvem, om noen, som kommer til å ‘dra dette sammen’ lenger nede i veien. Situasjonen vi står i nå med en global pandemi illustrerer tydelig behovet for standardiserte data som både er tilgjengelig og interoperable når man har behov for de. I en norsk sammenheng bør aktørene i sektoren derfor ha et bevisst forhold til hva som kan bli de langsiktige konsekvensene av å tillate lokale eller regionale profiler av standarder, og sågar også hva som er konsekvensen av å lage nasjonale profiler, der det finnes internasjonale profiler utarbeidet av aktører som IHE.
Det blir interessant å følge det videre arbeidet til både dette konsortiumet og initiativet.
Samhandling, integrasjon og standardisering 