Jeg har tidligere skrevet om standardisering i forsyningskjeder, men hva er det egentlig som menes med begrepet “standard”? Spørsmålet kom da jeg leste Nasjonal IKT sitt strategidokument for 2013-2016, og kom til et avsnitt som definerte hva en standard er:
- “En standard er et dokument utarbeidet gjennom en konsensusprosess og godkjent av et anerkjent organ som beskriver felles regler, retningslinjer og/eller egenskaper ved produkter og arbeidsprosesser”
Sitatet er hentet fra side 7 i dette dokumentet der standardiseringsprosessen er illustrert med følgende figur:
Definisjonen og figuren er igjen hentet fra dette dokumentet der det og henvises til at definisjonen er hentet fra ISO. Den originale teksten fra ISO sine hjemmesider er:
- “a document, established by consensus and approved by a recognized body, that provides, for common and repeated use, rules, guidelines or characteristics for activities or their results, aimed at the achievement of the optimum degree of order in a given context.”
Oversettelsen fra engelsk som Nasjonal IKT opererer med er ikke helt presis. Standard Norge baserer seg på samme definisjon, men de har en mer presis oversettelse fra engelsk til norsk:
- “…Standard dokument til felles og gjentatt bruk, fremkommet ved konsensus og vedtatt av et anerkjent organ som gir regler, retningslinjer eller kjennetegn for aktiviteter eller resultatene av dem for å oppnå optimal orden i en gitt sammenheng.” (Definisjonen er hentet fra NS-EN 45020:2006, pkt. 3.2 og ISO/IEC Guide 2:2004.)
Standardisering versus samordning
Grunnen til at jeg festet meg ved definisjonen som Nasjonal IKT bruker var avsnittet under som er hentet fra side 3 i Strategidokumentet:
- “Nasjonal IKT er positiv til standardisering, og ønsker å videreføre fokuset på økt strukturering av klinisk informasjon og semantisk interoperabilitet. Samtidig ser vi at for å løse dagens store utfordringer må i tillegg samordning brukes som virkemiddel. Nasjonal IKT mener at det vil gi større resultat om det arbeides med å samordne prosesser, løsninger, system og organisasjoner. Selv om det er ønskelig å bevege seg mot nasjonal samordning, er dette ikke alltid realistisk på nåværende tidspunkt. Gitt dette vil Nasjonal IKT i slike tilfeller fokusere på samordning på det regionale plan.”
Det gis et eksempel på hva man mener med standardisering versus samordning som følger:
- “Eksempelvis kan man vurdere å standardisere et omfang av 100 aktører som har til sammen 10 leverandører, ved at alle leverandørene bruker de samme standardene. Alternativt kan man samordne omfanget ved å innføre ett system til de 100 aktørene.”
Altså, påstanden er at ved at en regional aktør i Helse-Norge går over til ett felles system innenfor ett gitt område oppnår man en samordning som vil gi mange av effektene som man ville oppnå dersom fem ulike systemer støttet vedtatte formelle standarder. Fra Nasjonal IKT sin side er dette en erkjennelse av at standardisering slik ISO definerer det er krevende, men er det slik at samordning ikke er standardisering?
Vi trenger en bredere definisjon av standardisering
Meg bekjent baserer aktørene i Helse-Norge seg i mindre grad på ISO-Standarder i forbindelse med informasjonsteknologi, så hvorfor adoptere en så “streng” forståelse av hva en standard er? Nedenfor er en annen definisjon som tar inn over seg at ikke alle standarder er:
- Konsensus-basert
- Godkjent av et formelt standardiseringsorgan
- Beskrevet i et dokument
Definisjonen er som følger:
- “a standard is an approved specification of a limited set of solutions to actual or potential matching problems, prepared for the benefits of the party or parties involved, balancing their needs, and intended and expected to be used repeatedly or continuously, during a certain period, by a substantial number of the parties for whom they are meant.” (de Vries, 1997)
Ved å basere seg på denne definisjonen av standard vil man kunne se “samordning” som en form for standardisering. Essensen i denne bredere definisjonen er at man er blitt enig om en spesifikasjon som løser et problem, at denne er til gode for part(er) som er involvert og balanserer de ulike behovene som partene har, og videre at intensjonen og forventningen er at spesifikasjonen vil bli brukt på gjentakende eller kontinuerlig basis over tid av en betydelig andel i målgruppen. Jeg syns denne definisjonen av standard kanskje passer bedre for Helse-Norge. Jeg skal fortelle mer om standarder og standardisering i senere innlegg.