Dansk referansearkitektur for sporing og identifikasjon av objekter

Innledning

I Danmark har Sundhedsdatastyrelsen, SDS,  nylig publisert en referansearkitektur for sporing og identifikasjon av objekter i helsesektoren. SDS har samme funksjon som Direktoratet for E-helse har i Norge, nemlig å skape sammenhengende data og digitale løsninger som gagner pasienter og helsepersonell, så vel som forsknings- og administrative formål i helsevesenet.

Det finnes ikke tilsvarende referansearkitektur i Norsk helsesektor, og derfor er det interessant å se nærmere på hva danskene har kommet opp med.

Om arkitekturen

Bakgrunnen for arkitekturen er at man i dagens situasjon ofte integrerer hardware og applikasjoner som skal bruke data direkte. I en fremtidig situasjon ønsker man at identiteter og hendelser kan brukes og gjenbrukes i flere applikasjoner, og målet er å realisere en arkitektur der en sporingshendelse kan distribueres uavhengig av om sender og mottaker kjenner hverandre. Dette er jo klassisk beste praksis integrasjonsmønster der man plasserer et integrasjonslag mellom tjenester som skal kommunisere. Det er altså et hovedmål for arkitekturen å sikre at man unngår et fremtidig scenario der applikasjoner implementerer egne integrasjoner til individuelle lokaliseringssystem.

Vel så interessant er det at arkitekturen i sin helhet bygger på EPCIS og EPCGlobal. Dette er GS1 standarder for identifikasjon og sporing som er utbredt i mange bransjer i mange land. Standarden er også godkjent som en ISO standard. I Norge ligger EPCIS til grunn for sporing innenfor blant annet varehandel.

I figuren over illustreres hvordan det nederste laget, lag 1, i arkitekturen har personer, mobile eiendeler og utstyr, varer etc som typisk vil være utstyrt med en ID-brikke. Disse objektenes bevegelser registreres og spores i lag 2 over ved hjelp av lesere som typisk kommuniserer trådløst.

ID-brikker, posisjoner og andre data som blir lest korrigeres for feil og duplikater etc i lag 3. Dette skjer gjerne på lokalt nivå i programvaren som kontrollerer leserne, men kan også skje i forbindelse med overføring av data til lag 4.

I lag 4 har vi integrasjonslaget for lokalisering og identifikasjon av objekter som er ansvarlig for å samle inn, berike og formidle relevante data til lag 5 der vi finner applikasjonene som typisk vil vise data til sluttbrukere, eksterne samhandlingspartnere og lignende.

Som en del av referansearkitekturen har danskene formulert en rekke prinsipper knyttet til hvordan identifikatorer bør utformes, på hvilket nivå applikasjoner skal integreres, standarder for integrasjonsgrensesnitt, hvorvidt mennesker skal være involvert i beslutninger som tas på grunnlag av sporingsdata osv.

Det er tydelig at de som har utarbeidet referansearkitekturen har gjort seg noen erfaringer knyttet til standardisering av både identifikatorer og id-brikker, og konsekvensen av lukkede silo-applikasjoner.

Hva kan man bruke denne arkitekturen til?

Arkitekturen har en standardisert tilnærming til idenfikasjon og lokalisering av fysiske objekt på tvers av ulike disipliner. Fordelen med dette er at forskjellige kliniske og administrative applikasjoner kan forholde seg til et objekts identifikasjon og lokalisering på en enhetlig og entydig måte.

 

I skissen under vises konseptuelt eksempelvis hvordan et sporingssystem kan understøtte overganger av fysisk gods mellom et operasjonssystem og et sterilsystem. Operasjonssystemet informerer sterilsystemet om hva som er behovet. Sterilsystemet informerer operasjonssystem om hva som planlegges levert. Sporingssystemet oppdateres med hendelsesdata for leveringsprosessen. På denne måten kan operasjonssystemet spørre sporingssystem hvor en leveranse av sterilvarer befinner seg, og tilsvarende kan sterilsystem spørre sporingssystem om en leveranse er mottatt av operasjon.

Effekten man ønsker å oppnå med en slik arkitektur er blant annet at helsepersonell bruker mindre tid på å lete etter ‘ting’, redusere unødvendig transport (eks av tomme senger), redusert bestillingstid og redusert leveringstid.

Figuren under viser eksempel på sporingshendelser for en slik flyt.