Standardisering i forsyningskjeder: helse & handel

Dette er første del av noen tanker rundt standardisering innen forsyningskjeder i varehandel og helsesektoren der jeg vil forsøke å formidle likheter og ulikheter mellom varehandel og helsesektoren i organisering og standardisering av forsyningskjeder. Jeg låner fra ulike kilder hos bl.a GS1 og SSB. Min motivasjon for dette er at jeg tror helsesektoren kan utnytte erfaringer med samhandling, standardisering og integrasjon som er gjort i andre bransjer. 

Standardisering innen varehandel

Det er godt kjent at globale standarder siden 1970 tallet har bidratt til store gevinster innenfor varehandel i USA og Europa generelt og dagligvarebransjen spesielt. Det opprinnelige målet for bransjen da de startet prosessen med å standardisere var å øke effektiviteten i utsjekking i kassa, men det er nytteverdien på andre områder som har skapt de største gevinstene, eksempelvis:

• Støtte for effektiv håndtering av et bredere vareutvalg
• Bedre prognoser for innkjøp
• Datagrunnlag til støtte for markedsføring og kampanjer i butikk
• Økt effektivitet i forsyningskjeden
• Støtte for bedre kundeanalyse gjennom lojalitetsprogram 

I en rapport forfattet av McKinsey på oppdrag fra GS1 beskrives flere hindringer på veien til denne standardiseringen i USA, bl.a:

• Uklar økonomisk nytteverdi – På 1970 tallet var det usikkerhet knyttet til det makroøkonomiske klimaet, samtidig som at teknologi for strekkoder og håndterminaler var kostbart og umodent. Dette gjorde det vanskelig å beregne kost/nytte.
• Lav tillit og dårlig samarbeidsklima mellom aktørene – Den harde konkurransen innenfor bransjen gjorde det vanskelig å bygge tillit mellom aktørene, og forskjellene mellom aktørene bidro til å øke kompleksiteten.
• «Høna og egget» problem – I starten var hverken dagligvareleverandører, dagligvarekjeder eller teknologileverandører villig til å gjøre de første investeringene. 
• Motstand fra andre interessenter – Noen av fagforeningene var redde for tap av arbeidsplasser, og forbrukere og regulerende myndigheter var bekymret for at dagligvarekjedene fikk mer makt ved å samarbeide om standarder. 

I USA brukte dagligvarebransjen flere strategier for å bane veien for standardisering:

• Et solid forretnings-case basert på realistiske og konservative estimater ble utarbeidet etter hvert som teknologien ble rimeligere og mer moden. Nyttevurderinger var konkrete, og fokuserte blant annet på besparelser i personalkostnader ved utsjekk i kassen.
• Tydelig markedsføring av standarden og en åpen og vedvarende kommunikasjon med interessenter.
• Fokus på praktisk opplevd nytteverdi for både kunder og medarbeidere i bransjen.

Når man ser tilbake på dette kan man tydelig se at det til slutt var samhandling blant flere aktører som bante vei og førte frem til standardiseringen i bransjen, men samhandlingen kom som et resultat av at det ble tegnet et tydelig målbilde med gevinster som var attraktive og troverdige for aktørene.

Produsenter av helsetjenester vil ved standardisering av sine forsyningskjeder møte mange av de samme utfordringene som varehandelen på 70-tallet, men nytteverdien ved overgang til bruk av standarder i forsyningskjeden i denne sektoren vil kanskje overgå gevinstene som varehandelen har høstet. Dette skyldes blant annet følgende forhold:

• Bedre teknologi – Teknologi for strekkoder, håndterminal, statistikk/rapportering og deling av data er moden og velprøvd.
• Trender innen myndighetskrav – Ønsker og krav fra regulerende myndigheter om mer detaljerte data i rapportering, unik identifikasjon av enheter, serialisering og verifisering av medisinsk utstyr og medisin gjør at aktører som produserer helsetjenester uansett må investere i utstyr som støtter globale standarder.
• Kostnads- og kvalitetsfokus – Myndigheter og pasienter forventer helsetjenester som leveres til lav kostnad og høy kvalitet
• Størrelse – I de fleste OECD land representerer helsetjenester ca 10% av brutto nasjonalprodukt. Tabellen under viser en kategoriinndeling av hvem som produserer helsetjenester i Norge og prosentvis BNP fordeling mellom disse. De ulike kategoriene har ikke identiske forsyningskjeder og behov, men som sektor ville alle kategoriene dra nytte av standardisering.

I neste innlegg vil jeg skrive om hva slags standardisering som er gjort innen dagligvarehandel i Norge, og beskrive hvordan noe av samarbeidet med utvikling og forvaltning av standarder i bransjen foregår.