Ny strategi for elektronisk innkjøp i NHS i Storbritannia

I denne teksten tenkte jeg å fortelle litt om det nye strategidokumentet for elektronisk innkjøp i National Health Service i Storbritannia. Hensikten er å belyse standardene som er valgt og kommentere kort hva man har gjort i Norge på tilsvarende områder.

“Better procurement, better value, better care”

I april 2014 publiserte det britiske Directorate for  Finance and NHS ( direktoratet for finansiering og nasjonale helsetjenester), som ligger under Department of Health, et dokument med tittelen NHS eProcurement Strategy. Dokumentet er interessant fordi det er svært tydelig på hvilke standarder som skal benyttes.

De kyniske vil kanskje hevde at slike strategier sjelden blir realisert, og i en presentasjon av den nye strategien viste Lord Hunt fra Health Care Supply Association en figur som illustrerte alle initiativene som har blitt lansert for NHS i senere år for å effektivisere og forbedre innkjøp: Resultatene initiativene har vært variable.

Initiativ på innkjøpsfronten i NHS
Initiativ på innkjøpsfronten i NHS

Valg av standarder

Strategidokumentet anbefaler GS1 og Peppol som standarder for den nye strategien. GS1 og Peppol er ikke alene nok for å lykkes med e-procurement, men som arkitektur-skissen under illustrerer så er de valgte GS1 standardene viktige konsept for identifisering av artikler og identifisering av lokasjoner nasjonalt og globalt i NHS. I Norge har man i helsesektoren ikke tatt stilling til slike standarder, og man har dermed ikke en standard for koding av hverken artikler eller lokasjoner. Et unntak her er Helse Vest som bruker GS1 GLN lokasjonskoder på noen varekategorier der leverandører har stilt krav om dette for å etablere elektronisk handel. Når det gjelder Peppol har man i helsesektoren i Norge kommet et stykke med elektronisk faktura. Storbritannia er i startgropa med GS1 og GLN innenfor NHS, og det samme kan sies for Peppol.

NHS_eproc_architecture
E-procurement arkitektur for NHS

Meldingsutveksling med Peppol

For å realisere integrert kommunikasjon mellom kjøper og selger og utveksle innkjøpsordre, pakkseddel og faktura så anbefaler NHS i sin strategi at man baserer seg på Peppol-standardene. I figuren under vises hvordan helseforetak i NHS og leverandører skal kunne koble seg opp mot godkjente Peppol aksesspunkt. Mens Peppol har definisjoner av meldingstyper, og hvordan disse kan adresseres mellom aksesspunkt ved hjelp av spesielle nasjonale adressenøkler på foretaksnivå, så inneholder ikke standardene normative definisjoner av hvordan aktører skal identifiseres under foretaksnivået eller hvordan artikler som bestilles og faktureres skal identifiseres innenfor de ulike pakningsnivåene. Peppol alene er dermed ikke tilstrekkelig dersom man skal møte høye krav til presisjon, effektivitet og sporbarhet i en forsyningskjede, og det er her GS1 standardene kommer inn i bildet.

 

nhs_peppol_messaging
Peppol infrastruktur for meldingsutveksling

Masterdata – GTIN og GLN

Bruk av Masterdata gjennom verdikjeden er viktig for effektivitet i store, komplekse forsyningskjeder. Masterdata understøtter aktiviteter i alle faser i innkjøpsprosessen, eksempelvis:

  • Prissammenligning;
  • Analyser av kjøp;
  • Varekataloger;
  • Formidling av rekvisisjoner og innkjøpsordre,
  • Levering- og fakturadata;
  • Spesifisering av krav i forbindelse med anskaffelser.

Bruk av Masterdata i innkjøp er begrenset i norsk helsesektor og dette resulterer i at samme element blir kodet og beskrevet ulikt av helseforetak, og mellom helseforetak og leverandører. Ved å adoptere GS1-standarder ville helseforetak og leverandører fått etablert standardene for masterdata som kreves for presisjon, effektivitet og sporbarhet. Dersom alle aktører i forsyningskjeden har samme versjon av et dataobjekt kan man dele masterdata i hele markedet, og masterdata er ikke da noe som en virksomhet administrerer alene.  Det er slik man jobber i verdikjedene innenfor varehandel og som der er en avgjørende faktor for integrasjon og automatisering.

GTIN – Artikkelnummer

I GS1 systemet har man Global Trade Identification Number, GTIN, som er unike nummer som kan brukes til å identifisere en spesifikk artikkel. Her kan det dreie seg om mange attributter for en spesifikk artikkel, eksempelvis leverandørens produktkode, vekt, mål, pakning, og referanser til andre pakningsstørrelser i et hierarki. GTIN er globalt unikt og kan ikke dupliseres.

I strategien for NHS så ser man blant annet for seg at ved hjelp av GLN og GTIN så skal leverandører kunne angi kundespesifikke priser til sine avtalekunder i helsesektoren slik at man entydig identifiserer både artikkel og artikkelens kundepris.

GLN – Lokasjonsnummer

I helseforetakene i NHS oppretter man egne identifikasjonsnummer for å identifisere den respektive leverandør, og på denne måten opptrer alle helseforetak med ulik identifikasjon for identisk leverandør. Tilsvarende har leverandørene egne nummer for å identifisere de respektive helseforetakene i NHS.

GS1-systemet har Globale LokasjonsNummer, GLN, som er globalt unike nummer som kan benyttes til å identifisere hvilken som helst lokasjon i en forsyningskjede, fra fabrikk og helt ut til kliniske avdelinger.  GLN kan representeres som strekkoder og brukes på leverandørers leveransedokumentasjon og pakksedler som så kan leses ved varemottak i et helseforetak.  På denne måten kan man automatisere varemottaks-prosessen. Strekkoder med GLN, i kombinasjon med GTIN, kan brukes av helseforetakenes lokasjoner når de registrerer en rekvisisjon for å automatisere bestillingsprosessen. Department of Health planlegger å etablere et GLN-register som skal brukes av både leverandører og helseforetak. Helseforetakene og leverandørene vil bruke dette registeret for å lokalisere:

  • ett GLN eller et sett med GLN for hvert helseforetak som kan brukes av alle leverandører.
  • ett GLN eller et sett med GLN for hver leverandør som kan brukes av alle helseforetak.

Oppsummering

I Storbritannia har man formulert en strategi for elektronisk innkjøp i helsesektoren. Ved å velge Peppol, GS1 GLN og GS1 GTIN som standarder har de gått et skritt lenger enn man har gjort i Norge der man inntil videre kun har valgt Peppol som standard infrastruktur for elektronisk faktura. Det er ikke valgt standarder for innhold i helsesektoren i Norge.

I Storbritannia må alle helseforetak med akuttfunksjon i løpet av 2014/2015 etablere en styregodkjent plan og begynne på implementering av GS1 og Peppol standarder. Se forøvrig side 27 til 28 i strategidokumentet for flere aktiviteter i implementeringsplanen som Department of Health har godkjent.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s